Attraktivitet og omstilling
Kinn kommune er ein relativt ny organisasjon med store ambisjonar for utvikling av tenester, planar for investeringar for framtida og kva vi tenkjer å gjere for miljø, verdiskaping og busetnad. Med ambisjonar fylgjer det krav til forbetring og endra ressursutnytting. Renter og avdrag på nye investeringar aukar behov for tilpassingar, og vi driv i dag tenestene med større utgifter enn inntekter.
Kort sagt; vi må sjå korleis vi jobbar og driv. I planarbeidet vårt for den langsiktige areal- og samfunnsutviklinga har vi valt «attraktivitet og omstilling» som retningsførande. Denne hausten gjennomfører vi mange møte med næringsliv, foreldreutval og lag/organisasjonar, om korleis vi kan skape ein god kommune med gode lokalsamfunn, med utgangspunkt i dei ovannemnde føringane. Korleis utvikle samfunn og gode tenester er viktig for å fremje samskaping.
Kommuneplanen sin samfunnsdel vil også bli lagt fram til politisk handsaming denne hausten.
Jobbe betre saman for å finne løysingar
Vi treng også å finne måtar der politisk og administrativt nivå jobbar betre saman. Derfor prøver vi ut samspel mellom administrasjonen der faglege arbeidsgrupper jobbar saman med finansutvalet om korleis få fram betre grunnlag for avgjerd til kommunestyret. Tillitsvalde, leiarar og andre fagpersonar er med i gruppene. Finansutvalet har trekt opp mål for arbeidet. Utvalet har gått ut frå at vi må frigjere 100 mill. kr. i løpet av 4 år. Korleis dette blir innarbeidd og kva tiltak som blir arbeidd med er vist nedanfor.
Bruk av færre ressursar til administrasjon
Eit av måla for kommunereforma, som også kommunestyret har sett krav om, er å jobbe med gevinstrealisering og bruke færre ressursar til administrasjon, noko som har vore jobba med sidan 2020. Etter å ha hausta erfaring i drift vart det våren 2023 sett i gang arbeid med ny leiings- og styringsstruktur. Vi har utarbeidd ny organisasjonsplan og ny oppgåvefordeling med færre ressursar, men utan tap av fagleg breidde. Her er det peika på korleis vi kan nå ei målsetting om stillingsnedtrekk innan 2027 med 24 årsverk (dvs. omlag kvar 4. stilling i høve før 2022). Vi treng å jobbe med digitale løysingar, arbeidsflyt og bli meir tverrfagleg.
Ny tildeling, arbeid med rekruttering og fleire omsorgsplassar
Omsorgstenestene våre står overfor fleire oppgåver med omsyn til fleire eldre og endring i yngre sitt hjelpebehov. Vår førebuing handlar om å bygge ut kapasitet i institusjon. Vi må dessutan sørge for at vi kan klare å rekruttere og vi må fordele ressursane til innbyggjarane med hjelpebehov ut frå faglege standardar. Derfor har vi jobba med å utvikle ein ny tildelings- og tenestestandard. Vi kan ikkje forvente at alle innbyggjarar eller pårørande alltid får ynskja sine oppfylt. Omstillingstiltaka og endringsframlegga i tildeling av tenester må skje fordi vi også får nye investeringar å ta omsyn til i drifta vår. Vi ynskjer også legge til rette for auka bustadbygging til eige og leige i sentrum.
Tilpassing til færre elevar, vi har behov for færre skulebygg
Endringar i skule og barnehage vil handle om ei framtidig tilpassing til færre skulebarn. Vi har meir enn 3000 elevplassar tilgjengeleg, men vil ha behov for 1800 elevplassar i løpet av dei neste åra fordi elevtalet vert redusert. Fleire av skulane våre har dessutan stort oppgraderingsbehov. Med færre skular vil vi også redusere utgifter til energi, reinhald og vedlikehald av bygg.
Tilpassing til færre skular er utgreidd av Norconsult. Dei peikar på at kriteria som vurdering av barnet sitt beste ut frå nærleik til skule, leik og læring, fagleg utvikling for tilsette, og kostnadseffektivitet, er viktig å vurdere ved tilpassing til færre skular.
Andre rapportar som finansutvalet har drøfta viser at når vi samanliknar oss med andre kommunar kan vi bli betre ved å organisere og fordele ressursane annleis (vri ressursbruk til t.d. tidleg innsats). Med færre og større skular vil vi oppretthalde sterke fagfelleskap med fokus på å skape gode inkluderande skuletilbod, og god tverrfagleg innsats. Slik kan vi redusere behovet for særløysingar og omfanget av individuelt tilrettelagt opplæring. Færre og større skular vil og gje større fagmiljø på kvar skule, noko som gjer det lettare å halde på kompetansen og å rekruttere til fagstillingar. Med ei slik omstilling har vi som mål om å utvikle ein god skule og å nå måla i økonomiplanen.
Vi har ikkje ressursar til å ta godt nok vare på vegar, bygg og utstyr
Når vi samanliknar oss med andre kommunar ser vi at vi brukar mindre enn andre på å drive bygg, vegar og infrastruktur. Vi er med andre ord meir effektive enn andre, men vi har ikkje budsjett til dei faktiske utgiftene. Ein slik ubalanse kan ikkje halde fram. Det er vanskeleg å ta frå andre sektorar for å dekke opp underdekninga. Publikum, m.a. i distrikta, har reagert på framlegg om å la innbyggjarane sjølve overta ansvaret for vegane når det er færre enn 10 brukarar av vegen. Det vert jobba med andre modellar for å handtere ressursutfordringane her, også om byrdefordeling mellom fylkeskommunen og kommunen i høve ferje- og båtruter.
Utvikling av langsiktige planar for samfunnsutvikling, areal og attraktivitet
Vi har jobba ei stund med planar for attraktivitet og har denne hausten gjennomført mange møte med næringsliv, foreldreutval og lag/organisasjonar om korleis vi kan skape ein god kommune med gode lokalsamfunn. Desse vil også bli lagt fram til politisk handsaming denne hausten.
Tiltak og anna informasjon knytt til arbeidet
Trykk på kvart av punkta nedanfor for å vise meir informasjon om kvart tema. I denne artikkelen finn du også ei oppsummering av møter i finansutvalet med tilhøyrande opptak frå møta.
Her finn du også tiltakslista som er lagt fram for Finansutvalet, der administrative arbeidsgrupper i lag med Agenda Kaupang har utarbeidd ein rapport.
Planen viser nærings- og vekststrategi, samfunnsmessig- tenestemessige omstilling for å tilpasse rammene til demografiske endringar og berekraftig utvikling. Økonomirammer for tenesteområda er framskrive for 10 års periode. Særleg viktig er det å omsyn ta naudsynt omstilling- og ressursallokering som fylgje av fleire eldre og færre unge. Kommuneplanen sin samfunnsdel har strategi for bustadbygging i sentrum og legg vekt på konsentrasjon av kommunale tenester innanfor 10 minutt kring by/tettstad. Høyringsperiode for planen er 1. august til 30. september.
Gå til plandokument for kommuneplanen sin samfunnsdel
Gjennom kommuneplanane til Kinn (samfunnsdel og arealdel) har vi bygd og synleggjort store utviklingsmoglegheiter. Arealdelen gir retning for næringsvekst og viser utviklingsrom i sentrum og distrikta. For næringslivet er omstilling også viktig og «det grøne skifte krev areal». Planane tek omsyn til miljø og har tiltak for å fremje ei berekraftig utvikling. Planen legg til rette for å sikre og hegne om lokal verdiskaping og sysselsetting.
Sjå meir om kommuneplanen sin arealdel (PDF, 4 MB)
Temaplan for helse-og velferdstenestene i Kinn kommune 2022-2034 legg dei strategiske føringane og prinsippa for tenesteutvikling. Planen vart vedteken av kommunestyret i desember 2022. Bærande prinsipp er førebygging, tidleg intervensjon, samhandling og koordinerte tenester. Godkjend av kommunestyret i 2022.
Plandokument kan du lese i Framsikt her
Gode oppvekstforhold og ei berekraftig samfunnsutvikling inneber gode tenester med kvalitet, prega av heilskap og samanheng. Oppvekstplanen synleggjer korleis kommunen vil følgje opp dette. Det store behovet for omstilling i oppvekstsektoren krev tiltak knytt til skulestruktur, sentrale styringsmekanismar og pedagogisk praksis. Det må gjennomførast tiltak på alle nivå i organisasjonen for å lukkast. Planen har høyring i perioden 1.agust til 30 september og skal vedtakast av kommunestyret i desember.
Plandokumentet kan du lese i Framsikt her
Hovudkonklusjonen i rapporten er at Kinn har middels tenestekvalitet, dei økonomiske resultat (finansane) er svake og kostnadsnivå i tenestene er høgt samanlikna med KOSTRA-gruppe 7. Det behovskorrigerte kostnadsnivået var ca. 144 mill. kroner høgare enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppa i 2023 viser rapporten.
Økonomianalyse finn du her (PDF, 24 MB)
Kinn blir rangert som nummer 238 i Kommuneindeksen 2024. Rapporten går gjennom tenesteområde. Gjennom arbeid med tenestekvalitet vil vi sjå at det nødvendigvis ikkje er samanheng mellom høg ressursinnsats og høg kvalitet. Det er krav til kommunen at dei må klare å levere gode tenester i tilstrekkeleg omfang samstundes som vi har kontroll på økonomien. Rapporten samanliknar teneste-kvalitet, kostnadsnivå og finansar. Rapporten er utarbeidd av Agenda Kaupang
Kommuneindeksen for 2024 kan du lese her (PDF, 6 MB)
Jamt over er det svært gode resultat for Kinn i borgarundersøkinga 2024. Den samla kommunevurderinga er noko betre enn for like store kommunar (storleik på 15.000-29.999 innbyggjarar). Resultatet er ei forbetring frå 2023, men rapporten viser også at vi har område innbyggjarane meiner vi må forbetre innbyggjardialogen.
Les Borgarundersøking 2024 for Kinn (PDF, 4 MB)
Kommunestyret har gjort vedtak om reduksjon i ramma til politisk aktivitet, men ikkje tiltak for å dekke reduksjonane. Det er lagt fram ulike vurderingar økonomiske om reduksjon i forskrift for arbeidsvilkår for folkevalde og færre hovudutval. Ikkje vedtak, finansutvalet må sjølv drøfte om kva ein vil ha greidd ut.
Sektoren har økonomisk balanse. Arbeid med nedtrekk med mål om 24 stillingar (budsjett 2023 og 2024). Gjennomført 2023, 2024 og 2025. Ned trekk blir også ført på andre fag- og funksjonsområder enn kostra tenester enn administrasjon (stillingar som arbeider med skulespørsmål skal t.d. førast på fusjon 202), sjå vedlegg som viser stillingsendringane.
Gjennom arbeid utover hausten må ein gå gjennom og samanlikne administrative ressursar med andre kommunar. Vanskeleg i dag sjå om det er noko meir å hente på administrasjons- og tenestestrukturen, men bør vurderast. Det vert arbeidd med samanslåing av Sysikt og Nordfjordnett, ref sak i kommunestyret i 2023. Usikker økonomisk effekt, særleg med tanke på auke utgifter til lisensar og ikt tryggleik. Det er likevel eit mål om standardisering og samarbeid på tvers av kommunane om drift og investeringar for å hente ut stordriftseffektar.
Les dokument om ny leiings- og styringsstruktur (PDF, 2 MB)
Det er vent stabile barnetal for barnehagesektoren dei nærmaste åra. Sektoren har økonomisk balanse. Kommunestyret har gjort vedtak i 2022 om fleksible opptak av barn i barnehagen utover krava dei barn som har rett til plass. Rapport frå Norconsult viser godt tilpassa barnehagesektor, men også har må ressursanedisponering vurderast.
Les dokument om årleg eller løpande opptak til barnehage (PDF, 6 MB)
Norconsult har utarbeidd rapport om korleis handtere omstilling i grunnskulen når elevtalet etter prognosane kjem til å gå ned. Rapporten peikar på at eit innsparingspotensiale på 11,9 mill. kr. i høve moderat endring av skulestrukturen for perioden 2025 til 2029. Ved å gjere endringar i skulestrukturen vil ein også å oppnå å unngå investeringar i oppgradering av skulebygg. Skulestruktur er tema i kommuneplanen sin samfunnsdel, og innbyggjarane har høve til å gje innspel i haust til mogelege endringar i skulestruktur i haust.
Utan endringar i skulestruktur må grunnskuleramme tilførst ressursar utover dagens rammer for å kunne drive innanfor lærarenorma. Norconsult legg til grunn at færre skular ikkje betyr dårlege skule- og undervisningskvalitet. Grunnskule hadde i 2023 eit stort underforbruk. Det har i vår vore jobbe med å ta ned meirutgiftene i høve ny fordeling av ressursane. Særleg utfordringar har ein hatt knytt til auka spesialundervisning. Vedtak om skulestrukturen bør kommunestyret gjer i samband med godkjenning av kommuneplanen sin samfunnsdel i desember.
Les Norconsult sin rapport om skulestruktur (PDF, 4 MB)
Sjå dokument om innsparingar ut i frå ulike alternativ i skulestruktur (PDF, 39 kB)
Det er ikkje laga eigen rapport om kommunehelse. Helsetenesta har hatt overforbruk knytt til innleige av legevikarar, elles har tilfredsstillande økonomisk balanse.
Område hadde godt økonomisk resultat i 2023. Utfordringane i drifta i år og neste år er tilpassing til vesentleg fleire ressurskrevjande brukar, også utover ramma som var tildelt. Tenesteområdet er godt sett saman med omsyn på innretning mot heimebasert omsorg i dag, men over tid må vi bygge ut tenestene og tildele større ressursar for omsyn ta vekst i eldre innbyggjar befolkning. Det er utarbeidd nye kriteria for tildeling av tenester som skal omsyn ta demografiske endringar. Særleg utbygging av institusjon for å ha kapasitet til å ivareta dette behovet er viktig, men nye kapitalkostnader bind store ressursar til rente- og avdrag.
Gå til analyse om brukergrupper og tenester (PDF, 5 MB)
Tenesteområde er ikkje særskilt analysert. Tenesteområde har stigande utbetalingar til flyktningar og andre utsette grupper som fylgje av stigande rente og auka levekostnader. Tenesteområdet har tidlegare hatt økonomiske balanse, men dette er usikkert framover om ein klarer.
Tenesteområde er gjennomgått med omsyn på økonomisk tilpassing. Har balanse i drifta, men ikkje til rammer til forvaltning og drift av kulturbygga.
Økonomisk balanse for området.
Det er prognose på stor meirforbruk i 2024. Det bør gjerast ei meir omfattande vurdering av endring i husleigesatsar og potensiale for sal av bustader. Kommunestyret har vedteke å avgrense auken til 20% i samband med handsaming av interpellasjon. Sjå også forstudie utarbeidd av PwC med problemstillingar som må jobbast vidare med.
Les førebels rapport om bustad i Kinn her (PDF, 73 kB)
Ramma for næring og samferdsel har meirforbruk knytt til vegforvaltning i 2024. Kommunestyret har høyring knytt til overføring av ansvar for kommunale vegar til private for å redusere utgiftene. Dette gjeld kommunale vegar med som få nyttar seg av, sjå rapport. Tenesteområdet inneheld også overføring til næringsselskapa og andre tilskott. Kinn kommune har delbetaling og delansvar for rutedrift i Florabassenget og Kystvegekspressen.
Les dokument om omklassifisering av veg frå kommunal til privat (PDF, 6 MB)
Det har vore jobba med etablering av brannordning. Det er ei utfordring at forskriftene for bemanning gjer det vanskeleg å samanlikne. Vaktberedskap på 3 stasjonar er kostnadskrevjande. Det har også vist seg vanskeleg å få tilstrekkeleg kostnadsdekning for beredskap som kommunen i stor grad yter utanfor kommunegrensa (Bryggja, Totland og Flatraket – 800 innbyggjarar). Det vert jobba med interkommunale løysingar i kommunedirektørgruppa i Region Fjordane, men det er ikkje gitt mandat for arbeidet. Usikker innsparing også her, men kan være mogeleg om ein får til deling av vaktberedskap, materiell, innkjøp og førebygging.
Les om brannordning i Kinn (PDF, 415 kB)
Sjølvkostområdet viser balanse. Store investeringar har betydd auka kostnader og gebyrnivå over tid.
Rapporten viser oversikt over rentevilkår, situasjonen i marknaden og lånegjeld. Kommune nyttar sertifikat- og obligasjonsmarknaden, utover Kommunalbanken, for å sikre best mogeleg rentevilkår. Rentemarginen blir då lagast mogeleg. Kommunestyre har avist auke i eigedomsskatt.
Les gjeldsrapport for Kinn per 30. juni 2024 (PDF, 2 MB)
Hausten 2023 vart det utarbeidd ein forenkla tilstandsrapport for formålbygg. Analysen viste vedlikehald, rehabilitering og oppgraderingsbehov på kring 100 mill. kr. LCC analyse (levetidsanalyse – årlege kostnader om ein tek omsyn til drift og vedlikehald) for skulebygga viser ei årleg underdekning på 12 mill. kr. Det har vore jobbe effektivt og godt med ressursstyring og enøk. . Kostnader til administrasjonsbygg har vore gått gjennom og vist til finansutvalet. Bør vurderast ytterlegare, men større investeringar i administrasjonsbygg kan truleg ikkje prioriterast dei nærmare åra.
Les tilstandsrapport om kommunale bygg 2024 (PDF, 73 kB)