7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og andre finansieringsavtaler

7.1 Vedtak om opptak av lån

Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i sitt årlige budsjettvedtak.

Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har kommunedirektøren fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, endre nedbetalingstid og forvalte kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens § 14-14 om låneopptak.

Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.

7.2 ​Valg av låneinstrumenter

Det kan kun tas opp lån i norske kroner.

Lån kan tas opp som direktelån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som rammelån. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.

7.3 Tidspunkt for låneopptak

Låneopptakene skal tilpasses likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.

7.4 Konkurrerende tilbud

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks. startlån i Husbanken).

7.5 ​Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. For Kinn kommune vil vektlegging av elementet forutsigbarhet være styrende.

Renteutviklingen skal kontinuerlig overvåkes for å vurdere binding av lån.

Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende;

1. Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. Lån som forfaller og som ikke skal innløses innen en periode på 12 mnd skal ikke overstige mer enn 60 % av total gjeldsportefølje.
2. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld bør være mellom 1 og 15 år.
3. Kommunedirektøren gis fullmakt til å avtale fastrenteandel for inntil 80% av kommunens låneportefølje. Dette skal vurderes ut i fra markedsforventninger og behovet for forutsigbarhet i kostnadene.
4. Delen av gjeldsporteføljen som har flytende rente skal vere minimum lik sum kompensasjonsgrunnlag knyttet til VAR–sektoren, rentekompensasjonsordninger og videre utlån (startlån).
5. Den delen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i tidfor å redusere refinansieringsrisiko.

For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP).Rentesikringsinstrumentene kan benyttesi den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig.

Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finans- og gjeldsforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter.

7.6 ​Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende;

1. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses.
2. Under ellers like forhold vil det være formålstjenelig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere.