Jordskifteretten er ein særdomstol som behandlar saker som gjeld fast eigedom. Ein skil sakene i tre hovudkategoriar: rettsfastsettande saker, rettsendrande saker og skjønn.
Jordskifteretten avgjer til dømes saker som gjeld:
- kvar ei eigedomsgrense går
- om nokon har ein vegrett
- korleis andelar i eit sameige er fordelt
- bestemme kva nokon må betale for å få ein rett, til dømes om nokon ønsker å kjøpe seg rett til å bruke ein veg
Det eit særleg krav om at jordskiftemeddommarar skal vere «kunnige i saker som jordskifteretten […] til vanleg har». Kunnig inneber at meddommarane «har greie på, kjenner til eller veit noko om det saka gjeld».
Døme på kompetanse som jordskrifteretten treng er landbruk, skogbruk, arealplanleggar, meklar, takstmann, revisor og økonom.
Jordskiftemeddommarar deltek som regel på synfaringer i skog og mark, og dei som veljast må kunne ferdast i terreng.
Du kan rekne med å bli plukka ut til teneste frå éin til fire gonger i løpet av perioden på fire år.